- Hva er «nyere norsk arbeiderfilm»?

Publisert 25. januar 2009:

– For å falle inn under begrepet arbeiderfilm må derfor en gitt spillefilm, kortfilm,
dokumentar – hvis vi følger Sørenssens definisjon fra 1980 – ha en politisk forankring.
Den må ”uttrykke støtte til arbeiderklassens politiske kamp”. Hva vil gjelde for en film
som ligger i gråsonen av denne definisjonen? Er det ikke på tide med begrep som
”nyere norsk arbeiderfilm?”.

Hvordan skal man definere arbeiderfilm? Finnes det en definisjon som på en enkel måte
rydder filmhistorisk plass til begrepet? Allerede i 1980 innledet filmforskeren Bjørn
Sørenssen sin imponerende avhandling om arbeiderfilm med følgende definisjon: ”Med
arbeiderfilm menes 1) film laget av og/eller for den politiske arbeiderbevegelsens
organisasjoner, og 2) film laget utenfor disse organisasjonene som uttrykker støtte til
arbeiderklassens politiske kamp.”

Definisjonen er hentet fra Sørenssens avhandling ”Gryr i Norden” – norsk arbeiderfilm
1928 – 1940 i internasjonalt perspektiv”. Avhandlingen er skrevet ved Institutt for Drama, film, teater ved Universitetet i Trondheim i 1980.

Tillegger man en definisjon av film – ”som en fremstilling og gjengivelse av bevegelige,
fotografiske bilder” (Wikipedia.org) – er Sørenssens snart tredve år gamle definisjon i
stand til å dekke både det tidlige, samtidige og fremtidige innenfor arbeiderfilm.
Men for å falle inn under begrepet arbeiderfilm må derfor en gitt spillefilm, kortfilm,
dokumentar etc. – hvis vi følger Sørenssens definisjon – ha en politisk forankring. Den må
”uttrykke støtte til arbeiderklassens politiske kamp”. Hva vil gjelde for en film som ligger i
gråsonen av denne definisjonen? Hva med en dokumentar om arbeidsfolks hverdag – en
filmatisering som ikke diskuterer politiske spørsmål, men som kun formidler folks forhold
til jobben? En film som tar pulsen på arbeidslivet per dato. ”De som bygger landet”
(Robsahm/Olin – NRK 2007) er et eksempel på dette. Tilsynelatende harmløst. Historier
som forteller om arbeiderne som får hjula til å gå rundt. Skal filmatiseringer som dette
utelukkes fra arbeiderfilmbegrepet?

For filmatiseringer som ikke har noe uttrykkelig politisk budskap til fordel ”arbeiderklassens politiske kamp” – ville det sannsynligvis kreves noe ekstra for å tilfredsstille definisjonen til arbeiderfilm. Har produsentene noen form for politiske motiver pro arbeiderklassen (ligger det noe ”mellom linjene”)? Er arbeiderne som deltar i dokumentaren kjent med grunnlaget for produksjonen, eller hva med sluttproduktet? Er arbeidernes fagforbund rådspurt i produksjonen? Og hva hvis en slik filmatisering skulle lede til politisk debatt i arbeiderbevegelsen, og dermed få en politisk slagside? Er dette alene nok til å definere filmatiseringen som arbeiderfilm etter definisjonen over? Tvilsomt.

Er det slik at Sørenssens definisjon på arbeiderfilm – sett i lys av utviklingen i både
arbeidsliv og teknologi de siste tredve årene – er moden for debatt? Burde ikke flere
filmatiseringer i vår tid kunne inkluderes i begrepet arbeiderfilm? Er det ikke på tide at
linjer som ”3) filmer om arbeidsliv laget på arbeidsfolks premisser” tillegges definisjonen
over – noe som igjen kunne åpne for begrep som ”nyere norsk arbeiderfilm”, bidra til
brobygging av arbeiderfilmbegrepet og stimulere til ny produksjon? Arbeiderfilm.no tar
diskusjonen, og håper på dine innspill.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

This entry was posted in arbeiderfilm. Bookmark the permalink.

Comments are closed.