Filmomtale: «Gryr i Norden» på 8. mars

Første gang publisert 8. mars 2009:

”Gryr i Norden” (1939) er ikke bare en arbeiderfilmklassiker, men også en hyllest til
kvinnenes kamp for arbeidsvilkår som ble retningsgivende for den første lov om
arbeidervern her i landet. – Det er løgn dette skolemesteren og presten har lært oss at du
skal være din mann underdanig, sier filmens hovedperson Haldis i en av filmens
sentrale scener.

”Gryr i Norden” omhandler året 1889 – 24 år før kvinner fikk stemmerett i landet vårt, og
22 år før Clara Zetkin innstiftet 8. mars som den internasjonale kvinnedagen i 1911.
Filmen tar for seg situasjonen i Norge på slutten av 1880-tallet. Dette var tiåret landet feiret innføringen av parlamentarismen, men uten at arbeidsfolk hadde stemmerett.
– Under overflaten gjæret det. De første fagforeningene var allerede dannet, og om
morgenen den 23. oktober 1889 gikk fyrstikkarbeiderskene ved Bryn Tændstikfabrik til
arbeidsnedleggelse. ”Fyrstikpigerne” streiket!, skriver Dag Lutro i artikkelen Olav
Dalgard og arbeiderfilmene.

At det ble film av denne historiske begivenheten skyldes at Landsorganisasjonen hadde
sagt seg villig til å bidra med penger til en film i anledning sitt 40-årsjubileum i 1939. 1939
markerte også 50-årsjubileet for Fyrstikkarbeiderstreiken.
– Dalgard hadde fått frie hender i filmarbeidet, og det var den første store kvinnestreiken i
Norge han ville skildre, skriver Lutro.

Og i denne filmen sørger Dalgard for at vi kommer tett på slitet og umenneskeligheten i
arbeidshverdagen folk måtte tåle. Lønns- og arbeidsforholdene på fabrikkene var elendige,
og arbeidstiden var fra klokken seks om morgenen til klokken 19.30 om kvelden.
Ukelønna var skammelig lav med et bøtesystem der arbeidsgiver kunne trekke inntil 10 %
av ukelønna hvis en arbeider kom for sent.

Og de elendige og livsfarlige arbeidsvilkårene legger seg utenpå lerretet i denne filmen.
For det var ingen vifter som fjernet de giftige gassene fra produksjonsprosessen, noe som
resulterte i at mange av jentene fullstendig ødela helsa i ung alder. Streikekravene var
gjeninnføring av de gamle lønningene, 12 timers arbeidsdag og avskaffelse av
bøtesystemet. Og selv om det farlige arbeidsmiljøet ikke var på streikens dagsorden, males
det klare bilder av hvordan dette preget arbeiderne.

I filmen møter vi familien som sliter med fosfornekrose som fullstendig lemlestet
utseendet til unge mennesker. Dr. Nissen (spilt av Tryggve Larssen) viser frem tre av
arbeiderne under et møte til støtte for de streikende, med følgende budskap til
forsamlingen: ”De har mistet sine tenner, sin skjønnhet og sin arbeidskraft. Skal dette få
lov til å fortsette?”

Kampen for arbeidernes rettigheter fremføres ikke bare av de toneangivende krefter i
norsk arbeiderbevegelse på denne tiden – som Carl Jeppesen, Christian Holtermann-
Knudsen, Oscar Nissen og Fernanda Holst (senere Nissen). Det er Haldis (Ragnhild Hald)
som bærer kvinnenes argumentasjon med kraft og patos i denne filmen. Noe som gjør
inntrykk.

Å se denne filmen på 8. mars gjør den til en enda sterkere opplevelse. Det er ikke
vanskelig å leve seg inn i kampen, fortvilelsen og ikke minst tvilen om streikegrunnlaget
som melder seg når motparten, representert ved Olsen – lakeien for grossereren og
disponenten ved fabrikken – kaster ut de arbeiderne som bor på fabrikkområdet. Men som det sies i en av de mange utmerkede scener i denne filmen: ”Om en blir forgifta eller sulter i hjel kan vel være ett fett.” Med andre ord – kampen kunne fortsette. Men etter noen uker tok streiken slutt – tilsynelatende med full seier for arbeidsgiveren. Men kun
tilsynelatende. ”Denne gangen vinner de høye herrer en Pyrrhos-seier”, sier redaktør
Holtermann-Knudsen.

Og når arbeidsformann Olsen latterliggjør kvinnene som er tilbake på jobb, får han passet
påskrevet av en offensiv Haldis. ”Sannhetens sak seirer kun i nederlag. Vi vet vi ikke står
alene lenger. Vi går modige og mer selvstendige ut av kampen,” sier hun.
Og fyrstikkarbeiderne seiret. Året etter fikk de kravene sine oppfylt. Og kampen deres var
medvirkende til loven om arbeiderbeskyttelse som kom i 1892, og som er starten på
arbeidervernlovgivningen i landet vårt. Dette var også en opptakt til arbeiderbevegelsens
faglige og politiske gjennombrudd i Norge.

”Gryr i Norden” er en film til ettertanke. En klassiker som formidler så uendelig sterkt
denne pulserende nerven arbeiderbevegelsens kamp rører ved. Få den opp på kino! Ikke
bare på 1. mai, men på 8. mars. For denne filmen rommer så mye. Men sørg for å få den i
tekstet versjon. Det fortjener den.

Kommentarer fra filmen:

”Jeg synes at et par av tenna mine begynner å løsne..”
(En kvinnelig arbeider fortviler.)

”Hent åkken du vil. Blir det ikke forandring snart så streiker vi. Vi slutter å arbe. Skjønner
du det, Olsen.”
(Haldis gir arbeidsformann Olsen klar beskjed når han truer med å hente disponenten.)

”Vi vil ikke finne oss i dette umenneskelige reglementet”.

”Streik krever penger, utholdenhet og samhold.”
(Christian Holtermann-Knudsen til de kvinnelige streikelederne.)

”Her ser dere fosfornekrosens herjinger.”
(Dr. Nissen viser frem tre fosfornekroseofre til forsamlingen)

”Det er løgn dette skolemesteren og presten har lært oss at du skal være din mann
underdanig.”
(Haldis maner sine kolleger til kamp.)

”Hvorfor skal noen være underdanig”
(En kvinnelig arbeider følger opp Haldis’ formaning.)

”I dag bankes det forsiktig med en liten fyrstikkpikes finger, neste gang med en manns
knyttneve. Og neste gang med en slegge”
(Bjørnstjerne Bjørnson støtter streiken fra talerstolen.)

”Hjertelag, ja. Jeg sto ikke her jeg gjør i dag hvis jeg først og fremst hadde tenkt på det.”
(Disponenten konkluderer etter møtet med streikelederne.)

”En Pyrrhos-seier betyr at den som seirer har tapt allikevel. Trua greier dere ikke ta fra oss.
Fremtida skal høste der vi har sådd.”
(Haldis gir klar beskjed til arbeidsformann Olsen etter at arbeiderne er tilbake på jobb.)

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

This entry was posted in arbeiderfilm. Bookmark the permalink.

Comments are closed.