Folk om arbeiderfilm: – Film om internasjonalt solidaritetsarbeid

Publisert 28. november 2009:

– Jeg skulle gjerne ha sett filmatisert hvordan fagbevegelsen i Norge jobber konkret
internasjonalt med gjensidig solidaritetssamarbeid med søsterorganisasjoner i andre
land, for å styrke faglige rettigheter, kollektive tariffavtaler og arbeidervernet, sier
John-Peder Denstad som er sekretær i LO Trondheim.

Hva tenker du på når du hører begrepet «arbeiderfilm»?
– Jeg tenker på filmer som viser de virkelige heltene i samfunnet, de som skaper verdiene.
Jeg tenker på at dette er filmer som var og er viktige for å styrke arbeidsfolks stolthet og
bevissthet om at samlet utgjør denne klassen den viktigste samfunnsformende kraft.

Hvilken betydning mener du arbeiderfilmen har i arbeiderbevegelsens historie?
– Arbeiderfilmen bidro særlig i de harde 30-åra til å fremme og styrke det sosialistiske
budskap. Filmregissør Olav Dalgard produserte fra 1935 til 1939 flere viktige filmer, som
lå langt fremme internasjonalt, som Samhold må til, Vi bygger landet, By og land, hand i
hand, Det drønner gjennom dalen, Lenkene brytes og Gryr i Norden.

Er det noen gammel norsk arbeiderfilm du har et spesielt forhold til?
– Det må være filmen Gryr i Norden. Dette er en film om den første store kvinnestreiken i
Norge, som ble gjennomført av fyrstikkarbeiderskene ved Bryn og Grønvold
Tændstikfabriker i Oslo. Om morgenen den 23. oktober 1889 gikk de til streik. De arbeidet
under elendige arbeidsforhold. De fleste av disse unge kvinnene endte som helsemessige
vrak etter kort tid med det farlige arbeidet. De streiket i 6 uker uten at kravene ble
innfridd. Jentene gikk tilbake til arbeid, men likevel hadde de oppnådd mye. De fikk satt
søkelys på undertrykkende og umenneskelige arbeidsforhold i de nye fabrikkene. To år
senere ble den første norske arbeidervernlov vedtatt.
– Fyrstikkarbeiderskene hadde fått tro på seg selv, og de så seg selv i en ny sammenheng.
De hadde stiftet Norges første kvinnelige fagforening. Kravene deres ble deretter framført
med en helt annen tyngde. De hadde endret styrkeforholdet mellom arbeiderklassen og
eierklassen. Fra å være undertrykte enkeltindivider uten rettigheter, så de seg selv som del av et kollektivt, solidarisk fellesskap som jobbet for å skape en bedre framtid. Derav
navnet på filmen – Det gryr i Norden.

Er det noen film av nyere dato du vil karakterisere som en god arbeiderfilm?
– LO i Oslo har nylig laget kortfilmen En fargerik fagbevegelse. Denne filmen viser
mangfoldet i arbeidslivet og fagbevegelsen. LO fungerer som en møteplass mellom
mennesker som har ulike erfaringer, men som har sammenfallende interesser. På denne
måten er LO en sterk samfunnsomformende kraft som står støtt på verdigrunnlaget frihet,
likhet og solidaritet. I filmen møter vi tillitsvalgte som forteller om sin arbeidshverdag, hva
fagforeningsmedlemskapet betyr og hvorfor de har påtatt seg tillitsverv.

Er det et tema fra arbeidslivet (historisk eller dagsaktuelt) som du gjerne skulle sett filmatisert?
– Jeg skulle gjerne ha sett filmatisert hvordan fagbevegelsen i Norge jobber konkret
internasjonalt med gjensidig solidaritetssamarbeid med søsterorganisasjoner i andre land,
for å styrke faglige rettigheter, kollektive tariffavtaler og arbeidervernet. Dette gjelder
eksempelvis kampen mot privatisering gjennom den store internasjonale faglige
blokadevakt-aksjonen mot privatisering av kollektivtrafikken i Esbjerg i 1995, LOs
samarbeid med palestinsk fagbevegelse (PGFTU) om organisasjonsbygging, LOs
samarbeid med cubansk fagbevegelse (CTC) om erfaringsutveksling om kollektive
forhandlinger og HMS-arbeid.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

This entry was posted in arbeiderfilm. Bookmark the permalink.

Comments are closed.